Etter flukten fra Drakan skjuler Dina
seg i høylandet med familien sin —
— og arvingen til tronen,
fyrst Nicodemus Ravens.
Drakan har invadert lavlandet
og vil nå innta høylandet.
Så lenge Nicodemus ikke reiser seg
mot ham, ser fremtiden dyster ut.
De eneste som står mellom freden
og den kommende krigen —
— er skammerne.
Så lenge du er halv
kan du ikke bli hel.
Du skal inn i mørket
for å finne lyset.
I mørket møter du sannheten,
og først i møtet med sannheten —
— kan du bli hel.
Skynd deg, Dina.
Skynd deg, før det er for sent.
Hadde du mareritt?
Var det den samme drømmen?
Det var bare en drøm.
Dina ...
Hva gjør de her?
Høstmarkedet er et nøytralt sted.
Her får selv Drakans soldater være.
Kom.
— Mor.
— Det var godt dere kom.
Dina, hjelp din bror og Rosa
mens vi drar på klanmøte.
— Her.
— Takk.
— Hva er det?
— De spør etter deg, mesire.
Burde du ikke dra på klanmøtet?
Burde ikke du selge urter?
Jeg misunner
helt alminnelige mennesker.
Folk har alltid hatt en mening
om hvordan jeg skulle være.
Jeg trodde jeg slapp det,
her hvor ingen kjenner meg.
Men klanene vil jeg skal
å forene dem mot Drakan.
De vil jeg skal være en helt.
Er det virkelig så forferdelig?
Du forstår ingenting.
Det er bare ...
Se på meg, Nico.
Nico ...
Bian?
Unnskyld.
Kan jeg beskytte høylandet, jeg
som ikke kunne beskytte lillebror?
Det har vært enda et sauetyveri.
Fangen var i ferd med å stjele sau
da skayaene tok ham.
— Han var kledd i kensie—farger.
— Han er ikke en av oss.
Sier dere, kensie—svin!
Stille! Stille!
La oss finne ut hva som har skjedd.
Melussina.
Se på meg.
Han er en lavlender som er blitt
narret til å så splid mellom oss.
Tøyet fikk han av en fremmed, —
— som betalte ham for
å stjele sau kledd i kensie—farger.
Dette er bare enda et av Drakans
forsøk på å splitte alliansen vår.
Men takket være Melussinas evner
kjenner vi sannheten.
Det er urolige tider,
men det er nå vi må stå sammen.
Og hvor er fyrst Nicodemus?
Sikkert for full
til å stå og pisse.
Stille! Vis litt respekt.
Bare den unge fyrsten
kan samle lavlandet og høylandet.
Uten ham er vi sjanseløse mot Drakan.
Dina ...
Dina ...
Kom.
Jeg har lett etter deg så lenge.
Dina? Dina! Kom her nå.
Kom, vi må gå nå.
Han har funnet oss.
Ligger klanene
i krig med hverandre alt?
Vi har forgiftet brønnene
og stjålet dyrene deres —
— for å så splid mellom dem.
Men de løser alt uten vold.
Det lyder ikke som dem.
Jeg drar til Sagisborg nå.
Du får fangene fra høylandet
til å hjelpe med forskansning.
Så snart borgen er vinterklar
angriper vi.
Når er hæren klar til
å marsjere mot høylandet?
Mesire, vi må få klanene ut i krig
mot hverandre. Ellers ...
Ellers hva?
Medama.
Lykkes det ikke å lokke klanene
ut i krig mot hverandre, —
— vil de forene seg mot oss.
Det er heksenes verk.
Så lenge de lever kan vi ikke
vende klanene mot hverandre.
Få brakt fangene til borgen.
Skammerdatteren er på høstmarkedet.
Da er moren hennes også der.
Sarkan?
Finn heksene.
Du får fire nye flakonger drageblod
når du har brakt oss hodene deres.
Fangeskipet styrer mot fengslet
på Sagisborg, —
— Drakans eneste utpost
i det frie høylandet.
Men sagnet forteller oss
at de må gi et offer for fritt leide.
Ellers angriper sjøslangen fartøyet.
Å nei! Jeg kan ikke svømme.
Nei, en sjøslange! Å nei! Hjelp!
Au! Jeg kjenner ikke beina mine!
Mor, mor!
Hvorfor liker ingen meg?
Ikke bry hodet ditt med det,
min vakre gutt.
Men mor, det er ingen som vil
leke med meg. Jeg er så alene.
Visvas. Du er ikke alene,
min skatt. Du har jo meg.
— Mor, du er den beste i verden.
— Drakan er en mammadalt!
Hvem sa det? Flytt dere!
Grip henne!
Du er anholdt i fyrstens navn.
Slipp henne!
Ta Melli og flykt!
— Hvem var mannen i skogen?
— Hvor er de andre?
Mor, svar meg.
Alt du skal vite er
at vi er i stor fare. Vi må vekk nå.
— Er han en skammer?
— Absolutt ikke.
— Har du tenkt å bare stå der?
— Det var som om ...
Han er en svartemester.
Det motsatte av oss.
Vi viser folk sannheten. Han viser
dem løgn som passer hans mål.
— Men han vet hva jeg heter.
— Nå er det nok!
Melussina!
Vi var på dukketeateret,
og så kom soldatene.
Hvor er Davin?
Vent!
Markedet er nøytralt. Dere forstyrrer
freden hvis dere tar folk til fange.
Jeg kan godt bytte bort fangene.
Mot disse to skammerheksene.
Forsvinn, eller vi tar deg med
som slangemat.
— For fredens skyld!
— Bemann årene!
Javel, kaptein.
Kast fortøyningene!
Du behøver ikke å bli med.
Du trengs her.
Jeg drar alene.
Jeg må være på Sagisborg
og se til forberedelsene.
Det klarer jeg.
Det er jeg som er fyrste. Og borgen
skal stå klar til hærens ankomst.
Vi gjør som planlagt. Vi rir ut —
— og brenner ned landsbyene
og dreper dyrene deres.
Deretter forskanser vi oss
på Sagisborg og venter —
— til kulde og sult
knekker høylandet.
Det er en god strategi.
For ingen kjenner Sagisborg
bedre enn meg.
Jeg vokste opp der,
i kulden og stanken fra sjøen.
Du blir her,
og gjør hæren marsjklar i tide.
De trenger din faste hånd.
Når Sarkan har drept skammerne,
vil klanene slå hverandre ihjel.
Høylandet vil ligge ubeskyttet
mot innmarsjen.
Etter vinteren vil folket
ta deg imot som en frelser.
Det er bare en ting mennesker
elsker mer enn frihet.
Og det er orden.
Sezuan!
Sezuan!
Hvordan fant du oss?
Det ryktes at du hjelper til
med å forene klanene.
Hele høylandet vet at du er her.
Du skal slutte å forfølge oss
og la Dina være i fred.
Hun har ikke slangens gave.
Ingen har begge evner.
Jeg vil bli kjent med henne.
Jeg har ventet 15 år på dette.
Det er jo ikke derfor du er her.
Du ville ha tatt henne fra meg.
Dina er den eneste
som kan redde broren sin.
Han er på vei til Sagisborg,
og jeg kan hjelpe henne inn.
— Hennes skammerevner er ikke nok.
— Hun har ikke dine evner, Sezuan.
Du lar henne være!
Jeg er din far, Dina.
Vil du ha hjelp til å befri din
bror, så møt meg ved Nordfjellet.
Vi kan gjøre dette sammen.
Kom, Dina.
Du skal holde deg
langt unna ham.
— Er han Davins far også?
— Bare din.
De var ikke til å forhandle med.
Og de har en pris på hodet deres,
så vi må dra.
Mor ...
Vi kan be ham om hjelp.
Du kan ikke stole på et ord
som kommer ut av munnen på ham.
Hele hans slekt
er løgnere og forrædere.
Han vil lære deg svartemestermagi,
men den er farlig og falsk.
Hva som enn skjer, så lov meg
at du ikke bruker den.
Dina, lov meg det.
Lov det, Dina!
Jeg lover.
Medama, vi må dra.
Dina, kom.
Velkommen til Sagisborg.
Dere er her for å arbeide.
Lager dere bråk, —
— eller dere ser på oss
på en måte vi ikke liker ...
... så er det pisken.
— Ikke sant, Petrus?
— Jo, kaptein.
Hvis dere fortsatt lager bråk,
ender dere i Hviskernes Sal.
Der skal dere nok lære
å oppføre dere ordentlig.
Ikke sant, Mattias?
Dere to skal i smien.
Dere fire i vaskeriet med Mattias.
Dere to på kjøkkenet.
Hvis dere prøver å flykte,
ender dere som slangemat.
— Petrus, vis fangene deres nye hjem.
— Ja, kaptein.
Vil du ha hjelp til å befri din
bror, så møt meg ved Nordfjellet.
Dina, det er for farlig.
Du må ikke dra. Jeg blir med.
Du blir og passer på mor og Melli.
Davin og Nico trenger hjelp.
Søteste Blis.
Kom, løp tilbake til de andre.
Sezuan?
Sezuan?
Har du brukket noe?
Jeg tror det.
Det tror ikke jeg.
Reis deg opp.
— Hvorfor fjernet du repet?
— Jeg trodde ikke du kom.
— Kan du komme inn på Sagisborg?
— Jeg kan lære deg å komme inn.
Jeg vil ikke lære dine svartekunster.
Jeg vil bare befri min bror og Nico.
— Nico?
— Nicodemus Ravens.
Vet din mor at du er her?
Har du tenkt å hjelpe meg,
eller ikke?
Hva har jeg igjen for det?
Du får tid med meg.
— Greit.
— La oss komme oss av sted.
Kommer du, eller?
Det er den veien.
Her havner de
som er for syke til å arbeide.
— Her blir de vel ikke friske?
— Eller så kastes de for slangen.
Drakan forbereder seg på krig.
— Vi skal ned her.
— Pass på!
Hva har skjedd? Hjelp!
— Kast ham i sjøen.
— Han har brukket beinet.
— Still deg opp mot muren.
— Nei.
Kom igjen. Stå opp.
Nå!
Vent.
Du er en hard mann.
— Gi kameraten to rapp i stedet.
— Davin!
— Har vi møtt hverandre før?
— Nei. Det hadde jeg husket.
— Hvor lang tid tar det?
— Vi har to dagers reise foran oss.
— Går det ikke fortere med skip?
— Ja, det ser rimelig fredelig ut.
Men i vannet rundt Sagisborg
bor sjøslangen.
Sjøslangen er en myte.
Si det til sjøjomfruen som bodde
der før sjøslangen flyttet inn.
Vi stanser her. Vi må
samle granbar til å sove på.
Faen også!
Det er jævlig mye nesler her!
Hvor mange trenger vi?
Å, en 30—40 kvister.
To dagers reise med en kjempeidiot.
Det bør holde. Bra.
Du kan bare slenge det der.
Vil du hjelpe meg?
Da kan du bare sove der.
Kom nå, vi må vekk.
— Kom, opp med deg.
— La meg være.
Vi må komme oss vekk.
Hvordan? Hva?
Vekk meg når du har en plan.
Den store Nicodemus.
En fordrukken boms —
— som spiller helt så lenge
vennene hans tar slagene.
Jeg trodde du ikke våget
å kjempe mot Drakan.
Men jeg tok feil.
Du er ikke en kujon.
Bare en egoistisk fyrsteunge
som får alt uten å kjempe for det.
Stemmer ikke det?!
Hvem er det?
Dama Lizea. Drakans mor.
Da er det bare et spørsmål om tid
før du blir avslørt.
Vekk meg når du har en plan.
Dina ...
Han er en svartemester.
Det motsatte av oss.
Vi viser folk sannheten. Han viser
dem løgn som passer hans mål.
Kom her.
Kan du høre meg?
Våkn opp!
God morgen.
Hvorfor gjorde du det?
Nå blir jeg kald og syk.
Du skal nok få varmen i deg
når du begynner å gå. Skal vi?
Hvorfor hater mor deg?
Hun sa du lot oss i stikken.
— Det kan jeg tenke meg.
— Gjorde du det?
— Nei.
— Stopp!
Se på meg.
Se på meg.
— Tror du jeg lyver?
— Ja.
Jeg lyver aldri.
— Hvorfor hater mor deg da?
— Det er en lang historie.
Fyrst Drakan ...
— Vi fikk melding fra Sarkan.
— Hva da?
Han er nær skammerdatteren.
Hun oppholder seg i skogen.
— Fortsett til flaskene er fulle.
— Men, mesire, da dør hun jo.
Nicodemus Ravens.
— Du kjenner meg ikke igjen.
— Nei.
Du var bare guttungen
sist jeg så deg.
Jeg fikk denne av din far.
For tro tjeneste.
Ravnens Orden.
Din far var en stor mann.
Jeg vet hva de gjorde da.
Din slekt har ikke fortjent dette.
— Skapet.
— Hva?
Skapet. Skapet.
Davin. Davin!
— Hva er det?
— Kom.
Se.
Vi trenger et par filer.
Kom.
Vil du prøve?
Jeg har lovt mor
å ikke gjøre det.
Dina?
— Skammer du deg over ...?
— ... at jeg er datteren din?
At du har vokst opp uten far?
Denne steinen har jeg fått
av en gammel magiker.
Det er en usynlighetsstein.
Se.
— Var det ikke svart magi?
— Jeg lyver aldri.
Her, ta steinen.
Tenk deg din kjerne
som steinens urørlige vesen.
Så tenker du at du blir oppløst
som røyk i vinden.
Ja.
Det virker ikke.
Kanskje jeg heller
skal lære deg å spille.
Jeg skal ikke lære den
forbannede svartemagien din.
Send dem til sliping!
— Hva er det med deg?
— Han likner broren min.
Kom.
Davin. Davin!
Davin!
Davin! Davin!
— Hva er det?
— Det bråker for mye.
— Så finn på noe.
— Hva da?
Hva vet jeg? Syng en sang.
En sang?
Drikk, drikk, drikk, drikk opp
drikk deres vin
og drikk deres mjød
tøm ditt krus og tøm ditt krus
for snart så er du likevel død
og selv om jeg vel er død
så kommer jeg tilbake
kommer tilbake kommer tilbake
og drikker opp all din sprit
drikk, drikk, drikk, drikk opp
drikk deres vin
og drikk deres mjød
tøm ditt krus og tøm ditt krus
for snart så er du likevel død
og selv om jeg vel er død
så kommer jeg tilbake
kommer tilbake kommer tilbake
og drikker opp all din sprit
og drikker opp all din sprit
Det ser hyggelig ut.
— God dag.
— God dag.
Ti stille. Forsvinn med dere!
Hører du dårlig, djevelkar?
Nådige herre,
får jeg by Dem på et måltid mat?
— Maten lukter godt. Kom.
— Jeg er ikke sulten.
— La oss bare gå videre.
— Kom, Dina. Vi må spise.
Vi har bare gulasj fra i går, men
om mesire vil, flår jeg kaninen her.
— Vi tar kaninen også.
— Nei.
Bare gulasj.
— Vin?
— Ja takk.
Takk. Skål, Dina.
Hvordan gjør du det?
Se på meg.
Jeg har jo sagt at jeg ikke vil lære
svartemestermagien din.
Ta det rolig, Dina.
Jeg skal bare vise deg det.
Se på meg.
Skammerkraften
viser folk sannheten, —
— men slangens gave
forfører et menneskes sinn.
Noen ganger for å forlede
eller forblinde, —
— men ofte bare for å endre
deres oppfatning av virkeligheten.
Dina?
Men du lyver jo for ham.
For ham er det sannheten.
Hvordan smaker gulasjen?
Hvorfor har du ikke
lett etter meg før nå?
Jeg har lett etter deg
så lenge du har levd.
Er det din virkelighet,
eller er det sant?
Nå skal vi danse. Musikk!
Får jeg be om en dans?
Kom, vi skal danse.
Nei.
Får jeg be om en dans?
Nei, nå må dere holde opp.
Dina, du passer på
vår lille venn her.
Sånn!
Petrus. Petrus, kom.
Vi skal dra.
Nei, jeg må ...
Jeg må sitte litt.
— Kan du sitte der?
— Ja.
— Hva gjør vi?
— Vi må svømme over.
— Det kan vi ikke.
— Vi må prøve.
Han må hvile først.
— Han gjennomfører det ikke.
— Da hjelper vi ham.
— Vi får ham aldri med over.
— Vi gjør det ikke uten Petrus.
Dette var en dårlig ide.
La oss gå før vi blir oppdaget.
Det er ikke lenge før Dama Lizea
oppdager deg, og så er du død.
— Tror du alt bare handler om deg?
— Om meg?
Nico ...
Davin har rett. Dere må
så langt vekk som overhode mulig.
Når hæren har forberedt seg,
drar den inn i høylandet.
De svir av landsbyer, dreper
kveget, og så forskanser de seg her.
— Så angriper klanene.
— Det er helt nytteløst.
Borgen er uinntakelig. Drakan har
hamstret proviant til hele vinteren.
Han kan bare sitte her og vente
til motstanden knekker.
Av kulde, frost ...
... sult.
Og hvis vi ødelegger matforrådet?
Da kan han jo ikke forskanse seg her.
— Davin ...
— Nei.
— Slipp meg.
— Kom nå.
Kom nå.
Kom, da.
I natt prøvde Petrus å flykte.
Han må ha planlagt det i årevis.
Og dere må ha visst det
uten å si det til oss.
Det ville normalt kostet
en tur i Hviskernes Sal, —
— men det slår vi en strek over.
Men fra nå av vil dere alle
bli straffet kollektivt —
— for kameratenes feiltrinn.
Dere bestemmer selv
hvordan dere vil bli behandlet.
— Er det forstått?
— Javel, kaptein.
Dina? Vi skal videre.
Bruk fløyten.
Gjør deg usynlig.
— Jeg kan jo ikke.
— Prøv nå.
Bruk kjernen din som fjellets
urørlige vesen, så blir du oppløst.
Ja da, som røyk i vinden.
Ti stille nå.
Det er skammerheksen!
Kunne du ikke bare gjort det
med en gang?
Vi kan ta hestene deres.
Vi kan vel ri.
Dina, vi går.
— Kan ikke den store Sezuan ri?
— Selvfølgelig kan jeg ri.
Kom, da.
Kom nå.
Bruk kjernen din.
Det er ikke så rart
at det tok deg 15 år å finne meg.
Hvis du har gått hele veien.
Så jeg er et slangebarn?
Mor sier at jeg ikke har gaven.
Det kan hun umulig vite noe om.
— Hvorfor bruker du fløyten sjelden?
— Det spørs hva som foregår.
Fløyten er et av mange verktøy,
men det er samme kraft.
En gang i blant er det lettere —
— å forløse sin indre kraft
gjennom noe ytre.
Din skammerkraft er ikke nok hvis
du vil redde din bror og Nicodemus.
Bruker du ikke slangens gave
bare til å bedra folk?
— Jeg bruker den til å hjelpe.
— Deg selv.
Og deg.
Ikke noe er bare godt eller vondt.
Vannet skjenker liv.
Men havet drukner sjømenn.
Men jeg har gitt mor et løfte.
Gi meg jenta, svartemester,
så lar jeg deg leve.
Dina, gå vekk.
Sarkan!
Slipp henne. Så forteller jeg
hvor Nicodemus er.
— Du lyver!
— Han er på Sagisborg som fange.
— Ingen vet at det er ham.
— Han lyver! Han lyver!
Kom.
Dina!
Dina, stans!
— Nå vet de hvor Nico og Davin er.
— Sarkan er en nådeløs morder.
— Jeg kunne ha mistet deg.
— Det blåser jeg i.
— Jeg gjorde det for oss to.
— Jeg trenger deg ikke!
Dama Lizea, vi har nettopp
fått melding fra Sarkan.
Han meddeler at Nicodemus
Ravens er her på Sagisborg.
Nicodemus!
Han skjuler seg blant fangene.
Du kommer ikke inn på Sagisborg
uten å bruke dine evner, Dina.
Jeg har gitt mor et løfte,
og dessuten har jeg ikke dine evner.
Du er nødt til å prøve.
Det er svart magi. Og dette er
bare helt alminnelig møkkastein.
Det fins ingen magiker.
Hvorfor hater mor deg?
Jeg kommer fra en urgammel ætt
av svartemestre.
Akkurat som skammerkraften
ligger slangens gave i blodet.
Min mor var en kvinne
man ikke kunne si nei til.
Hun ville lage en krysning mellom
en skammer og en svartemester.
Et menneske
med begge gaver i seg.
Hun sendte meg
for å forføre din mor.
Mitt indre var kaldt,
men Melussina vekket noe i meg.
Noe jeg trodde var dødt
for lenge siden.
Mor krevde at jeg skulle
stjele deg, men jeg nektet.
Så hun sendte
svartemestre etter deg.
Det gikk opp for Melussina,
hvem jeg i virkeligheten var.
Så hun forlot meg og tok deg med.
Men jeg løy ikke for henne. Min
kjærlighet til din mor var ekte.
Nicodemus Ravens!
Nicodemus, kom frem.
Kom frem, Nicodemus!
Ingen flere skal lide
på grunn av meg.
Nico, for helvete ...
Stopp!
Jeg er Nicodemus Ravens.
Det var som faen.
Velkommen til Hviskernes Sal.
Stedet som knekker
selv de sterkeste menn.
Nei! Nico, nei!
Nei! Nico!
Davin!
Vær sterk!
Ja, det er Nicodemus.
Fyrstemord.
Hva vil ikke folket tro?
Faller ett fyrstehode,
faller et annet også.
Hva har skjedd
med vår Nicodemus?
Han er blitt modig og nøktern.
Det ser ut til
at slavelivet har gjort ham godt.
Nei, nei, nei.
Nå skal vi ikke la følelsene styre.
La oss ikke kaste noe brukbart.
Kast ham i Hviskernes Sal.
Han vil gjøre alt for å komme ut.
Også sverge Drakan troskap. Det vil
knuse folkets håp om et tronskifte.
Aldri.
Jeg vil aldri sverge troskap
til Dragens Orden.
Det var Drakan
som stakk kniven i din far —
— og i lille, lille, lille Bian.
Men det var jeg
som fikk ham til å gjøre det.
Det er en fin båt du har.
Er den til salgs?
Tiden er kommet da du skal lære
å bruke slangens gave.
Selv om vi kommer forbi
uhyret der ute, —
— er det mange hindere
før du når din bror og Nicodemus.
Du skal bruke kraften.
Gaven er ikke bare et våpen.
Hvis du bruker den
mot renhjertede mennesker, —
— kan du gi dem drømmer. Du kan
vise dem deres dypeste fantasi.
Gi fiskeren en drøm. La ham
møte dem han savner aller mest.
La kraften tale gjennom deg.
Mor ...
Gå vekk.
La oss komme oss vekk
før han våkner.
Davin? Davin!
Legg ham i kjelleren.
Er han ikke menneske før daggry
så gi ham til slangen.
Nico ...
Nico ...
Svartemester!
Gi meg heksen!
Jeg sverger ved gudene!
Gi meg henne!
Svartemester!
Gi meg heksen,
og jeg lar deg leve!
Far ...
Sarkan traff meg.
— Jeg kan ikke.
— Far ...
Far!
Far?
Far, fløyten!
Far?
Kujon.
Bian.
— Dina?
— Du er feig.
Nico.
— Nico.
— Bian?
Nico.
Hei.
Bian?
Han nærmer seg.
Bian? Hei.
Hvor var du?
Du skulle jo passe på meg.
De drepte meg.
Unnskyld, Bian.
Unnskyld. Unnskyld.
— Det gjorde veldig vondt.
— Unnskyld.
Jeg passer på deg. Ikke sant?
Jeg skal passe på deg.
Jeg skal beskytte deg, Bian.
Jeg tilgir deg.
Far ...!
Far ...
Du skal vite en ting.
Jeg har fått det eneste —
— jeg noensinne har ønsket meg.
En datter med et hjerte —
— av det pureste gull.
Far.
Far. Far.
Far?
Far ...
Bruk kjernen din
som fjellets urørlige vesen.
Davin?
Davin?
Davin?
Nico?
Dina?
Nico!
Dina?
Hvordan kom du inn her?
Jeg fikk litt hjelp.
— Hvor er Davin?
— De kastet ham i fangekjelleren.
— Der er han ikke.
— Da finner vi ham. Kom.
Nei, vent.
Kom!
Dina?
— Davin må være i en av cellene.
— Vi må befri alle på veien ut.
Den eneste veien ut herfra
må være gjennom borggården.
Kom igjen, alle sammen, ut!
Alle sammen ut! Ut!
Davin? Davin?
Medama, inntrengerne
har ødelagt forrådet —
— og sluppet fri fangene.
— Bli her og pass på medama.
— Slipp dem ut i borggården.
Ta stilling på muren med bueskyttere,
og når de er samlet, drep dem.
— Forstått. Dere blir her.
— Nei, jeg vil være alene. Ut!
Nicodemus ...
— Hvor er de siste fangene?
— I kjelleren.
Dina, kom igjen. Kom igjen!
Bli med.
Skammerheks!
Nei!
Kast den!
Kom! Kom!
Der er hun.
Vær redd.
Kom, la oss se din begynnelse,
din skam.
Jeg ser deg.
Er du det jeg har blitt til?
Lizea, barnet må vekk.
Hører du?
Du skulle vente
til fyrst Ravens giftet seg med deg.
Det blir en gutt. Fyrsten
kommer til å ta sitt ansvar.
Nei, det gjør han ikke.
Du føder ikke en fyrstesønn.
Du føder en bastard, en horeunge.
Du lot din sønn vokse i deg,
selv om han var dømt til hån.
Drakan ...
Min sønn. Din sønn.
Kom igjen! Kom!
Kom! Kom!
Kom! Kom!
Ja, kom. Alt er godt.
Kom nå! Kom!
Få den ned.
Hent rambukken!
Dere andre blir med meg.
Kom! Kom nå.
Mitt navn er Nicodemus Ravens.
Dere har nok hørt historier om meg.
At jeg er feig og en drukkenbolt.
Og de er sanne.
Jeg har alltid følt et ansvar
jeg ikke kan bære.
Jeg trodde at det var min plikt
å slå Drakan og Dama Lizea alene.
Men det kan jeg ikke.
Vi trenger deres hjelp.
Gjør plass til rambukken!
Bak den døren er Drakans soldater,
og de vil ta fra oss friheten.
Vår frihet. Kommer de gjennom
den døren, er slaget tapt.
Kom an! Legg litt krefter i!
Hjelp meg å sperre døren. Da kan vi
rekke ned til båten og seile vekk —
— som frie mennesker.
Er dere med meg?
Ja!
Er dere med meg? Er dere med meg?
Så ta noe tungt!
Alt dere kan bære!
Davin?
Davin. Davin.
Davin!
Davin?
Davin, vi skal hjem.
Vi skal hjem.
Davin.
Dina?
Vi skal hjem.
Dina, jeg vil hjem.
Dere tar den. Nei, dere bytter.
Sånn, det var bedre.
Davin.
— Kan du gå?
— Ja.
Bra. Dina, du tar denne.
Davin, du blir med meg.
Opp med dem!
Fremad!
Fyr!
Davin!
Sagisborg brenner!
Dama Lizea
ble funnet i Hviskernes Sal, —
— og hun er svært ille tilredt.
Kan medama høre meg?
Medama? Medama!
Ut.
Ut! Ut! Ut! Ut!
Opp med årene!
Så lenge du er halv,
er du ikke hel.
Og en gang i blant må man
gjennom mørket for å finne lyset.
I lyset fins sannheten, —
— og i møtet med sannheten
kan du bli hel.
I stillheten fins bare død.
Og bekymringene som tynger deg —
— er bare livet
som kaller deg på eventyr.
Uansett hva andre sier om deg,
og hvordan du selv føler deg, —
— feig eller modig, —
— skammer eller svartemester, —
— Dina,
så er du for alltid min datter.
Tekster: Tron Furu
Scandinavian Text Service 2019